La liberté

I de siste dagene har jeg tenkt mer og mer på betydning av friheten. Hva føler jeg i kroppen når jeg sier eller skriver ordet frihet? Hva kobler jeg det til? Og som mitt kverulant hodet fungerer det kommer alltid et tilleggsspørsmål før jeg kan gi et svar.

-I hvilket språk tenker du på nå, spørrer jeg meg selv.

-Tja, vi kan starte med spansk.

"Libertad", det første som dukker opp med frihet på spansk er et minne av en av mine barndomsvenninner, hun het Violeta Libertad. Hun døde for 15 år siden i en trafikkulykke. Hun kalte seg aldri Libertad, hun likte ikke navnet. Men sannheten er at hun kledde navnet utmerket. Violeta var en sterk kvinne klar for å kjempe mot urettferdighet, for å gi en slags frihet til de som trengte mest. Hun jobbet i politikken fra hun var veldig ung.

Videre klarer jeg ikke å gi mer betydning enn det jeg vet begrepet står for.

-La oss ta engelsk da?

-"Freedom", jeg assosierer frihet på engelsk med musikk. Det kommer uendelig tekster i hodet mitt som appellerer til ytringsfrihet, til fred og ikke minst en kunstnerisk form for protest. Jeg kjenner at frihet på engelsk vekker min opprørsk side i meg, den gir meg kraft, mot og energi.

-Enn på norsk, da?

"Frihet", jeg kjenner med en gang en slags ro i meg når jeg sier eller skriver frihet. Jeg kjenner det fysisk i kroppen. Akkurat samme følelse som pranayama gir oss. Jeg kobler med turer i skogen, jeg kobler med følelse av å sitte rolig i sofaen med en kaffekopp i hånda og lyden av ved som brenner i peisen i bakgrunnen. Når jeg tenker på frihet kjenner jeg også på trygghet. Det varmer i kroppen og jeg kjenner jeg en uendelig takknemlighet for å kunne oppleve det slik.

-Enn på fransk?

"Liberté" eller "La liberrrtéeeee" som jeg liker å si . For meg frihet på fransk er to ting samtidig. For det første er selvfølgelig at "Liberté" er et begrep som brukes i nasjonal motto til Frankrike og det gir begrepet en revolusjonær betydning. Men jeg også assosiere frihet på fransk med en slags romantikk i det. Det er en slags "romantisk opprører". For meg gir også en betydning på hvorfor jeg ønsket meg å skrive mer, "Liberté" for meg er begrepet som beskriver min frigjøring fra min egen skrivefrykt.

I løpet av min oppvekst har jeg byttet skole 14 ganger gjennom min hele skolegang. Det er mange årsaker til det, men hovedsakelig fordi mine foreldre er fra to kulturer, min pappa hadde jobb i to land og forholdet til mine foreldre var ikke helt stabilt fram til jeg var 17 år gammel faktisk. Alle disse endringer har gjort mye med meg, jeg har jobbet mye for å reparere barndomstraumer, sårer og opplevelser voksne ikke var i stand til gi meg støtte da jeg trengte da og da. Jeg har bygget meg opp igjen og gjort den versjon jeg vil være av meg selv. I den reise av gjenoppbygging av meg selv har jeg også vært ganske streng med muligheten for å feile, det er også ting jeg har også reparert og endret i ettertid.

I 2018 var det året jeg tenkte at jeg hadde kommet til det tidspunktet i mitt liv hvor jeg kunne si at det meste i meg var reparert og bearbeidet, jeg er sterk og god med meg selv når jeg trenger det. Jeg har mye rom for å feile og lære. Da skulle jeg begynne å ta tak i de tingene jeg følte meg mest utrygg på. Da skulle jeg øve meg mer på å feile, på det uperfekte, det usminket . Jeg hadde en lang liste, så jeg startet med det letteste og så oppover. I 2021 hadde jeg kommet til det punktet hvor jeg måtte begynne å trene meg mer på å skrive mer, ytre meg mer skriftlig. Jeg tok kurset til Ida Jackson og her er jeg.

Min blogg er mitt treningsrom, jeg trener meg for å tørre å skrive mer og offentlig. Jeg skriver fra hjertet og er ikke redd for å publisere tekster med skrivefeil lenger. Jeg tørr å stå for mine meninger utrykket i skriftlig form. Altså "La liberté", ja friheten på fransk. Du vet, en romantisk opprører.