top of page

40 år gammel

  • Forfatterens bilde: Fabiola Torp
    Fabiola Torp
  • 11. aug. 2024
  • 2 min lesing


I dag fyller  jeg 40 år, og jeg er utrolig takknemlig for livet som har gitt meg muligheten til å oppleve 40 fantastiske år! Jeg er dypt takknemlig for å ha blitt født inn i en familie fylt med kjærlighet og støtte. Jeg er også takknemlig for å ha utviklet evnen til å forvandle mine vinternetter til solfylte vårdager, og for å ha møtt flere mennesker på min reise som har lagt til noe verdifullt i livet mitt, enn de som har tatt noe bort.


Jeg føler meg heldig som har fylt 40 år som en sterk, modig og motstandsdyktig kvinne. Jeg er takknemlig for å ha funnet en mann som, fra øyeblikket vi møttes, har støttet meg, oppmuntret meg til å følge mine drømmer, og hjulpet meg med å nå mine mål. Sammen har vi bygget en familie og går hånd i hånd på foreldreskapets vei, med et delt syn på livet.


Jeg er dypt takknemlig for våre to friske, sta og selvstendige barn som konstant får meg til å reflektere over min rolle som mamma. De utfordrer meg på måter som gjør at jeg stadig må vokse og utvikle meg for å bli den mammaen de virkelig trenger. Jeg er glad fordi, selv om jeg har oppnådd alt det som samfunnet sier vi trenger for å være lykkelige—karriere, familie, eiendeler—har jeg innsett at lykken er så mye mer enn det. Lykken ligger i øyeblikkene, i tiden vi deler med andre, i de små detaljene i hverdagen. Til slutt handler det ikke om hva vi opplever, men med hvem, og hvordan det får oss til å føle.


Jeg er overlykkelig over å ha nådd førtiårsalderen, fortsatt fylt med nysgjerrighet som mitt livskompass, og ivrig etter å fortsette å lære mer av livet og de fantastiske menneskene rundt meg.




 VIVA LA VIDA! 🍉

 
 
 

Siste innlegg

Se alle
En dråpe

Det finnes alltid en dråpe. En siste, liten hendelse som for andre ikke ser dramatisk ut, men som treffer et beger som allerede står helt fullt. En setning. En melding. Et blikk. En kommentar du ikke

 
 
 
Que bonita se pone la vida

Qué bonita se pone la vida cuandoel peso de ella es un presente sentir de calma. Qué bonita se pone la vida cuando el cafécaliente de la mañana entre mis manosse siente como un abrazo temprano. Qué bo

 
 
 
Vi ser deg…først når du er borte.

Hvil i fred, mitt kjære barn! Du orket ikke mer. Og vi, mamma og pappa, vi var utmattet.Vi bar deg så langt vi kunne, men veien ble smalere og smalere, og til slutt forsvant lyset for deg. Du orket ik

 
 
 

Kommentarer


© 2026 by Fabiola Torp

bottom of page