top of page

Eksklusive blomster til en eksklusiv mamma!

  • Forfatterens bilde: Fabiola Torp
    Fabiola Torp
  • 9. feb. 2020
  • 1 min lesing

Jeg er jo en av de som elsker å feire alt som kan feires, jeg tenker det er å feire livet i seg selv. Livet er skjørt, i dag er vi her i morgen vet vi ikke. I år kjøpte jeg blomster til meg selv, de fineste, de mest eksklusive. Akkurat de jeg ønsket meg! Fordi hvis en ting jeg har utforsket mye gjennom morskap er dette med forventinger. Sånne dager som i dag forventes at man skal få frokost i senga, at barna skal komme hoppende inn med gaver og blomster, at mannen skal anerkjenne din morsrolle. Well! Siden jeg ble mor har jeg ikke opplevd en sånn idyllisk dag, min kjære har alltid jobbet hard for å innfri sånne forventinger, men så er det sånn at barna blir syke, de har sovet dårlig, de krangler, en vil være først, den andre blir lei seg og hele idyllisk bilde forsvinner i pusteøvelser for å ikke miste tålmodigheten. Men magien starter når man slutter å ha forventinger. Og vips i år ingen skuffelse, jeg våknet til mine fine blomster, min kjære kom med kaffen som han gjør hver søndag, barna har kranglet, jeg har blitt sint for slåsskampen, vi har spist kanelsnurrer med svigers og dagen var fin med alt og alt som går inn i å være mamma. Gratulerer med dagen til alle mødrene! Husk at vi alle er eksklusive. Vi gjør det beste vi kan, vi har unike barn som har unike behov og det er jo en STOOR jobb!

 
 
 

Siste innlegg

Se alle
En dråpe

Det finnes alltid en dråpe. En siste, liten hendelse som for andre ikke ser dramatisk ut, men som treffer et beger som allerede står helt fullt. En setning. En melding. Et blikk. En kommentar du ikke

 
 
 
Que bonita se pone la vida

Qué bonita se pone la vida cuandoel peso de ella es un presente sentir de calma. Qué bonita se pone la vida cuando el cafécaliente de la mañana entre mis manosse siente como un abrazo temprano. Qué bo

 
 
 
Vi ser deg…først når du er borte.

Hvil i fred, mitt kjære barn! Du orket ikke mer. Og vi, mamma og pappa, vi var utmattet.Vi bar deg så langt vi kunne, men veien ble smalere og smalere, og til slutt forsvant lyset for deg. Du orket ik

 
 
 

Kommentarer


© 2026 by Fabiola Torp

bottom of page