Heltinne for en dag

Da vi landet i går i Spania landet jeg med min aller første heltinne følelse.

Det som skulle være en fire timers flytur tok en helt annen vri midt på turen.

Det hadde gått litt over to timer da en mann reiste seg for å gå på do da han plutselig fikk et illebefinnende, kabinepersonell slapp all serveringsforbredelser og kastet seg ut i midtgangen for å assistere mannen.

-Har vi en lege ombord?,hørte vi på høytalerne.

Passasjeren bak meg reiste seg opp og begynte å gi mannen på gulvet assistanse.

Resten av flyet fikk beskjed om å holde oss sittende på setene våres.

30 minutter gikk før ny beskjed kom. Vi skulle medisinsk nødlande i Paris om 20 minutter.

Mannen ble flyttet bort fra midtgangen til bakerste delen av flyet hvor kabinmannskapet og legen fortsatt med medisinsk assistanse.

Like etter landingen i Paris var vi omringet av flere biler med blålys. Ekte film følelse!

Ambulansepersonell kom ombord og bare par minutter etter hørte vi på høytalerne:

-Her kommer en spesiell forespørsel, men er det noen ombord som snakker fransk?

Jeg tenkte ikke to ganger, jeg tok meg av belte, reiste meg opp og gikk mot bakdelen av flyet hvor helsepersonell og pasienten befant seg.

Så oversatt jeg viktig informasjon mellom fransk helsepersonell og norsk lege og kabinmannskapet.

Jeg har aldri før i mitt liv følte meg så nyttig til noe som i går.

Og den fine følelse av å høre mine barn fortelle på hvor stolt de var av mammaen sin. Da følte meg en skikkelig heltinne.

Familien var også glad fordi fikk spandert drikke og snacks.

Heldigvis det gikk veldig bra med mannen og alt endte i en liten annerledes flytur bare.