top of page

Skolestart

Forfatterens bilde: Fabiola TorpFabiola Torp

I dag starter den første fulle skoleuken over hele Norge, og det får meg til å tenke tilbake på min egen første skoledag i Norge for 30 år siden. Skolestart er alltid spennende, og min aller første dag i et norsk klasserom var definitivt den mest spennende.


Jeg var 10 år gammel, og satt der uten å forstå noe særlig av språket. De eneste norske ordene jeg kunne var «Jeg heter Fabiola», «sjokolade» og «puss, puss så får du en suss». Det var alt jeg hadde å gå på.


Jeg ante ikke at dette året skulle bli ett av de mest betydningsfulle i livet mitt. Vi hadde flyttet til Norge med ett mål: å lære oss norsk. Lillebroren min og jeg skulle gå på norsk skole, mens mamma gikk på voksenopplæring. Samtidig pendlet min norske pappa mellom Mexico og Norge for å besøke oss. Foreldrene mine hadde bestemt at vi skulle bo i Norge uten pappa i ett år, fordi det var avgjørende at vi lærte språket grundig. Dette året ble en språkreise til mitt andre hjemland.


Men året handlet om mer enn bare å lære et nytt språk. Det vekket en interesse i meg for kulturforskjeller og samfunnsengasjement. Gjennom møtet med en ny kultur, et annerledes skolesystem og erfaring med å finne min plass i et nytt miljø, begynte jeg å forstå hvor forskjellige samfunn kan være. Jeg opplevde inkludering på en måte som var helt ny for meg, og det lærte meg verdien av å forstå og tilpasse seg, noe som har fulgt meg hele livet.


I løpet av det året i Norge, lærte jeg ikke bare språket. Jeg oppdaget også friluftslivet og hvor mye glede det er i å være ute i naturen. Jeg lærte å plukke blåbær, spise så mye bringebær jeg ønsket rett fra buskene, gå på skøyter og ski. Og jeg skjønte at mamma hadde rett når hun sa at det var viktig å tørke håret etter gymmen om vinteren, så det ikke ble til "ispinner"! Jeg fant også ut at sommersko om vinteren var en dårlig idé, og at votter er gull verdt når det er -10 grader ute.


Selv om jeg lærte mye, er det tre opplevelser fra det året som står ekstra sterkt i minnet. Først og fremst, oppdagelsen av at gutter og jenter kunne dra på skoletur sammen og bo i samme hytte. Det var helt uhørt i Mexico. Da jeg kom tilbake til Mexico og prøvde å arrangere en telttur til stranden for både gutter og jenter, inspirert av Norge, ble det så mye oppstyr blant foreldrene at jeg ble rapportert til skolen og suspendert i en uke. Det viste meg hvor forskjellige normene kan være i ulike land.


For det andre, den friheten vi hadde som barn i Norge. Vi syklet alene til skolen, besøkte hverandre, og kunne dra til byen etter avtale med foreldrene. I Mexico var det utenkelig å dra noe sted uten at en voksen kjørte meg og hentet meg.


Men det som gjorde størst inntrykk på meg, var den måten inkludering ble praktisert på. I klassen min var det en jente med Down syndrom som var med i timene noen dager i uken. I Mexico hadde jeg aldri møtt noen med Down syndrom, og i hvert fall ikke på skolen. Jeg ble veldig glad i Gry, som hun het, og vi tilbrakte tid sammen både i og utenfor skolen. Jeg tenker ofte på Gry og hvor fantastisk det var at skolesystemet ga henne muligheten til å delta.


Når jeg ser tilbake på dette året, forstår jeg hvor viktig det var for meg. Jeg ble tatt imot med åpne armer, og det gjorde det lettere å lære språket og tilpasse meg. Dette året ga meg ikke bare gode minner, men også en dypere forståelse for hvor viktig det er å inkludere andre, uansett bakgrunn eller forutsetninger.


I dag, når jeg tenker på de 630 000 barna som har fullført sin første skoleuke i Norge denne uken, kan jeg ikke unngå å tenke på de omtrent 10 000 elevene som ikke kommer til å ha samme positive opplevelse. Disse barna sliter med skolevegring og står utenfor skolesystemet, og det gjør meg trist.


Som mamma vet jeg hvor viktig det er å støtte disse barna, slik at de også kan finne sin plass i skolesystemet og få muligheten til å vokse. Derfor har jeg bestemt meg for å engasjere meg mer i dette. Vi har alle et ansvar for å inkludere og støtte alle barn, slik at de får den tryggheten og oppfølgingen de trenger for å lykkes i skolen.








Comments

Rated 0 out of 5 stars.
No ratings yet

Add a rating
bottom of page