top of page

Reisen med meg selv

  • Forfatterens bilde: Fabiola Torp
    Fabiola Torp
  • 13. sep. 2016
  • 2 min lesing

Oppdatert: 18. apr. 2022

For 10 år siden foreslo meg en psykolog om å tenke på å lære meg å være med meg selv. Han nevnte hvor viktig det var for kroppen og hodet å kunne nyte tiden med seg selv. Året etter denne samtale hadde jeg flyttet fra alt og alle og bodde for meg selv. Den var min første soloreise.


For noen uker siden min bestevenninne i Mexico sendte meg en melding og lurte på om jeg hadde lyst å møte henne i Paris. Det ville jeg! Lenge siden sist jeg hadde en venninnetur, men så bare noen dager før vi skulle reise fikk jeg en beskjed på at hun oppdaget at hun hadde blitt gravid og hadde fått noen komplikasjoner så hun kunne ikke reise allikevel.

Det var en veldig trist melding å få, men spørsmålet videre var; jeg skal jeg avlyse reisen min reise eller ikke? Jeg hadde aldri reist på ferie med meg selv så dette måtte ha vært etter min første soloreise, min soloreise 2.0. Tiden for å prøve noe nytt hadde kommet.


Paris var en by jeg kjente fra før siden jeg bodde der et år i 2003, men jeg var egentlig aldri i byen og opplevde byen som et feriested. Så å dra på tur til selveste "cite de l'amour" med meg selv! Det var en ganske spontan avgjørelse, men som kjentes godt i kroppen.


Dagen kom og det var egentlig veldig tungt å dra fra barna, mine små. Min lille jenta så på meg med sine store øyne og sa bare "ok, mamma" med tårene i øyne da jeg sa at jeg skulle bort og kom tilbake om noen dager. Det blikket satt i meg hele turen til flyplasse. I hodet mitt fikk jeg tusen spørsmål om denne reisen; hva om jeg ikke kom tilbake? Hva om det skjedde noe meg?. Spørsmålene gikk fram og tilbake og plutselig satt jeg på flyet.


Er det ledig? spurte en dame. Ja! Svarte jeg med et smil. Og fra hun satt seg ved siden av meg

til vi landet i Paris var prating non stop! Det hadde aldri jeg gjort før. Jeg er av den ideen at man vil egentlig ikke prate med folk på et fly, så jeg starter aldri en samtale. Vi tok drosje sammen og hun visste meg bor hun bodde og tipset meg om et hemmelig hammam i hennes nabolag.


Og sånn plutselig, jeg var på min første soloreise!


 
 
 

Siste innlegg

Se alle
En dråpe

Det finnes alltid en dråpe. En siste, liten hendelse som for andre ikke ser dramatisk ut, men som treffer et beger som allerede står helt fullt. En setning. En melding. Et blikk. En kommentar du ikke

 
 
 
Que bonita se pone la vida

Qué bonita se pone la vida cuandoel peso de ella es un presente sentir de calma. Qué bonita se pone la vida cuando el cafécaliente de la mañana entre mis manosse siente como un abrazo temprano. Qué bo

 
 
 
Vi ser deg…først når du er borte.

Hvil i fred, mitt kjære barn! Du orket ikke mer. Og vi, mamma og pappa, vi var utmattet.Vi bar deg så langt vi kunne, men veien ble smalere og smalere, og til slutt forsvant lyset for deg. Du orket ik

 
 
 

Kommentarer


© 2026 by Fabiola Torp

bottom of page